Veikart

• Det kan være ekstra hjelpsomt å tenke på veikartet som en reise og velge en metafor som er relevant enten for gruppen, prosjektet eller bare noe som er gøy. Det kan være en ørkenvandring, romreise, båt på havet som besøker øyer. Det kan også bare være en helt enkelt pil med dato i dag til dato for sluttleveranse. Det viktige er at det er et tydelig mål reisen skal ta dere til (pyramide, planet, øy med kiste osv.). Start

bakerst, og plasser drømmen, målet eller ønsket for prosjektet/prosessen på enden av reisen. Skriv også dato for når det hele skal være ferdig. Deretter plasserer dere alle kjente datoer for milepæler (beslutningspunkter, møter, mellomleveranser osv.) ut på reisen. Her kan det være hjelpsomt å skrive på Post-it-lapper så de eventuelt kan flyttes om noe nytt oppdages.

Dette skaper oversikt for hva som MÅ gjøres på denne reisen. Dere har nå et godt utgangspunkt for å se hva som kan gjøres for å nå de ulike milepælene.

• Hvem må kobles på når?
• Hva må være ferdig før neste steg kan tas?
• Hvilke hindringer kan oppstå som vi må være særlige oppmerksomme på (sanddyner, meteorer, haier)? Hva kan vi gjøre for å unngå dette?
• Hvilke milepæler skal vi særlig feire når vi har beseiret? Hvordan skal hele gruppen merke at vi er godt på vei?
• Hvordan skal vi feire at vi er i mål?
• Hvem andre trenger å se dette kartet?

Veikart som veiviser

• Type møte: Fagdag for ansatte og ”brukere” (enslige mindreårige flyktninger)
• Hensikt: Motivere gode valg på bakgrunn av konkretiserte drømmer om egen framtid
• Antall deltakere: ca. 20
• Tid: ca. 4 timer (kan tilpasses)
• Verktøy: Veikart

Valg av metode

Når vi ikke har retning for det vi skal gjøre, vil valg av aktiviteter og bruk av tid bli mye mer tilfeldig enn om vi har uttalte, etterlengtede drømmer, konkrete delmål og ”små skritt” som guide for å nå dem. Det er for eksempel dokumentert at barn og unge gjør det bedre i skolen når de ”vet” hva de vil bli og har mål for egen framtid.

I arbeid med enslige mindreårige flyktninger, er derfor veikartarbeid svært viktig for at de skal inkluderes godt i samfunnet, kunne klare seg selv som voksne og kunne være ressurser for andre mennesker. Veikartarbeid klargjør hva som egentlig er viktig i livet, hva lengslene handler om, gir kompass for de små handlingene i dag, gir økt motivasjon for de gode valgene, tydeliggjør at alle trenger støtte for å nå mål og normaliserer at det finnes mange hindre på veien, men at de er overkommelige med innsats og hjelp.

Hvordan gjorde jeg det?

En voksen og en ungdom ble satt sammen i par. Den voksne fikk utdelt et ferdig formulert intervju sammen med instruksjon om å være anerkjennende og lydhør i lyttingen, og spørre bredere og dypere om nødvendig. Intervjuet er bygget opp med et fokus, drømmespørsmål, milepælspørsmål og spørsmål om ”små skritt”. Fokuset denne gangen var ungdommenes ”liv”, nærmere bestemt som et ”svært godt liv hvor du kan ta ut ditt beste og leve slik at du betyr noe godt for andre”. Spørsmålene om framtid kan dreie seg om ti år eller flere tiår fram. Når drømmen er konkretisert, dreier spørsmålene seg om å få tak i hva som kan være første milepæl og deretter de mange små handlingene og valgene for å nå denne. I denne fasen prøver en også å identifisere den støtten og de optimale betingelsene rundt seg for å nå milepælen. Slik sett blir veikartene til ungdommene også rettesnorer for de ansatte. Veikartverktøyet blir et redskap for medvirkning i det store fellesskapet og for bevisstgjøring om at ingen er enslige helter, vi er avhengig av hverandre og påvirker hverandre.

Informasjonen fra intervjuet ble så tegnet over i et konkret fysisk veikart, en papirrull med lengde på 1,5 – 2 meter. Drømmen er øverst, og ungdommene utformet dem som skyer eller stjerner. Noen laget en rett vei fram til drømmen, andre ville ha en mer svingete vei. Milepælen ble markert med et skilt eller en stein i veikanten med påskrift om hva den handlet om. Deretter skrev ungdommene inn tydelige, konkrete skritt i kronologisk rekkefølge fram mot delmålet. Anslåtte datoer for når dette skulle være gjort, ble påført i midten eller på en av sidene.

På denne fagdagen viste alle ungdommene fram veikartet sitt for resten av gruppa, og fortalte hva de hadde tenkt og hvorfor. De ansatte hadde forberedt seg med å skrive denne ungdommens styrker på post-it-lapper som de gikk fram og hengte på veikartet. Styrker bringer alltid fram gode følelser og applaus, og bidrar til økt tro på at en kan, og dermed økt styrke til å ta fatt på veikartarbeidet.

Tips til andre

Det er ingenting i veien for å bruke et annet format. At veikartet er synlig i det daglige, er imidlertid et poeng, slik at det ikke bare blir en plan i en skuff. De voksne som intervjuer, bør ideelt sett ha forberedt seg ved å gjennomgå intervjuet på forhånd. Jo mer de forstår av verktøyet, jo bedre ”journalister” blir de.

Av Ellen Sjong, tidligere konsulent i Lent